På eksamen i hørelære skal du blant annet kjenne igjen ulike akkordvendinger, progresjoner, melodilinjer og rytmefigurer.
[BAR|R]
Enda viktigere er det at med et godt gehør kan man få større glede av å være musiker. Å improvisere over et komp krever at man kan lytte aktivt og forestille seg hvordan musikken skal høres ut. Man kan nesten se på gehør som en muskel som kan trenes. Så er det selvfølgelig noen som blir født med en sterke muskel enn andre, men det er ikke til hinder for at man kan utvikle den!
Slik trener du gehøret
1. Bruk ørene aktivt
Veldig ofte hører vi uten å faktisk høre. Vi får med oss budskapet, fargene og linjene i det vi hører på, men vi overser hva det er som fremkaller nettopp det budskapene, de fargene eller linjene.
[BAR|R]
Et godt eksempel her er moll og dur - vi vet godt forskjellen når vi hører på en låt. Men greier vi skille ut hvilken tone eller hvilket løp som definerer skalaen? Det handler om å bruke ørene aktivt. Å reflektere rundt det man hører. Stille spørsmålene og søke etter svarene. Når man begynner å jobbe på den måten opplever mange at musikk plutselig blir mer interessant. Noen opplever også at de ikke lenger kan slappe av når de hører på musikk, fordi musikken hele tiden presenterer oppgaver og problemstillinger det er interessant å løse.
2. Øv målrettet
Bruk øvingsoppgavene våre i hørelære. Vi har tusenvis av oppgaver med ett mål for øye (øret), nemlig å kjenne igjen, identifisere og massere lytteprosessen. [S|3|Du finner oppgavene våre her].
[POLL]
Hvis du øver en halv time hver dag, vil du garantert se resultater etter noen få uker. Det skal ofte ikke så mye til - men gleden over å ha utviklet hørselen er enormt givende.
3. Ta opptak
Dette trikset fungerer forsåvidt i alle sammenhenger, der man hører noe interessant. Last ned en piano-app på telefonen, så du umiddelbart kan identifisere lyder du hører. Bruk en synth-VST for å sjekke hva ulike frekvenser gjør med deg. Enda bedre enn en pianoapp er en som tar opptak, for eksempel av den elektriske tannbørsten din, plinget på bussen, dørklokka, whatever. Da kan du virkelig gå inn i lyden og utforske den.
For eksempel kan det hende du oppdager at alle naturlige lyder har overtoner som passer best i en durskala. Det er pussig - moll finnes nesten ikke i naturen!
Fant du det du skulle?
Har du tilbakemeldinger eller kommentarer til denne artikkelen? Vi vil gjerne høre hva du likte og om det var noe vi kunne forklart på en annen måte.
Takk! Vi setter pris på alle tilbakemeldinger og leser de nøye.
